Gaia – vår levende planet

Vi lever på en ufattelig vakker planet med et uendelig rikt liv. Det er liv overalt og i alle størrelser og former fra små mikroorganismer til store hvaler. Det bugner av liv i havet, på landjorden og i luften. Det er et paradis og et privilegium å være her.

Planeten gir oss alt vi trenger, og det er mer enn nok av alt til alle. Det er nok luft, mat og vann. Den gir oss medisiner fra planter, dens atmosfære beskytter oss mot stråling, den gir oss byggematerialer og den gir oss enormt vakre opplevelser.

Solen er kilden som gir grunnlag for liv på planeten vår. Den gir oss varme og energi. Den gir oss lys. Av månen får vi flo og fjære og poesi. Det er så mye å beundre og reflektere over.

Naturen består av sykluser som er perfekte selvopprettholdende og selvregulerende systemer. Det reflekteres på mange måter, som for eksempel i årstider, hvor sommer etterfølges av høst, deretter vinter for så å gå over til våren. Dette gjentas i det uendelige. Sykluser er essensielt for alt liv. Dette er noe vi kan lære av. Vi mennesker er helt avhengig av å skape systemer som tar i bruk naturens prinsipper. Når vi forstår naturens sykluser forstår vi og at alt er sammenvevd på ufattelig vis og på fantastiske måter. Det er enkelt og komplekst på samme tid. Det hele er ekstremt intelligent, vist og genialt lagt opp.

Trærne produserer oksygen som vi mennesker bruker når vi puster inn. Det vi puster ut er karbondioksid, noe som trærne lever av. En genial symbiose som alle parter nyter godt av. Og symbioser er det flust av på planeten. Vi kan fortsette med trærne. Ved hjelp av et enormt nettverk av sopper under bakken kan trærne kommunisere med hverandre og fordele viktige næringsstoffer «avhengig av hvem som trenger det». På den måten sikres det at skogens økosystem gir og mottar akkurat den mengden som trengs for å holde trærne friske og sunne. Vi er totalt avhengig av at disse symbiosene på planeten er i balanse.

Det er ennå mye vi ikke vet om vår egen planet. Vi vet ikke alt om hvordan den fungerer, vi har heller ikke utforsket alle områder, spesielt ikke de dype havene, og man finner stadig nye arter.

Det er mange likhetstrekk mellom mennesket og jordkloden i forhold til at vi er levende organismer. Ser man jordkloden over Nordpolen gjennom et år konsentrert ned i et sekund og det hele gjentas så ser det ut som om jorden puster. Nordpolen, med sin is og snø, trekker seg sammen om sommeren og utvider seg om vinteren. NASA laget en slik animasjon for noen år siden basert på satellittbilder. Det ser virkelig ut som om jordkloden er levende og puster.

For at det skal fortsette å være levelig på vår planet må vi hjelpe til med å holde den levende. Det er et ansvar vi alle har. Jorden og naturen skal ikke utnyttes, men nytes og behandles med respekt. Dette er noe vi mennesker må etterstrebe. Da gir vi planeten, oss selv og våre kommende generasjoner en fantastisk gave.