Av Gregg Braden

Å skape fleksibilitet og motstandskraft i ekstreme tider

 

Hvis du noen gang har vært på en reise av et eller annet slag, da kjenner du til rutinene. Før du kan forberede turen må du ha en ide om hvor du skal. Du sjekker gjerne værforholdene, studerer kart og pakker så ned det du trenger av nødvendigheter for turen.

Nøkkelen her er at når du vet hvor du skal, vet du og hva du trenger å ta med. Og når du er på vei til et sted du aldri har vært, forbereder du deg for det ukjente.

Vår reise

Vi er alle på en reise og det er en stor reise. Vår reise leder oss til et sted ingen har vært før. Det finnes ingen reiseledere eller reiseguider på Internett som kan fortelle oss nøyaktig hvordan vårt bestemmelsessted ser ut eller nøyaktig hva vi trenger når vi kommer dit. I stedet for en midlertidig utflukt til et eksotisk sted som vi kan returnere fra etter noen dager, er det vi holder på med en enveisbillett. Dette er en helt annerledes tur. Vi skal ikke bare reise til et eller annet sted på jorden. Vi skal til en annen verden skjult inni våre hverdagsliv – og det er de valgene vi tar i dag som fører oss dit.

Vi kjører raskt sammen bortover den kjappe filen på en svær motorvei som krysser grenser til tradisjonelle trossystemer, religioner og fortidens vaner. Ved å gjøre dette suser vi rett gjennom begrensningene av hva vi trodde var mulig. Akkurat disse opplevelsene er passet vårt som leder oss til den nye verden som vokser frem foran øynene våre.

Vår destinasjon

Jeg kan ikke si helt sikkert hva vår destinasjon vil se ut som. Når støvet legger seg og vi lærer å tilpasse oss vårt skiftende klima heller enn å prøve å kontrollere det, når nye og bærekraftige økonomier erstatter de som er brukket og som feiler i dag, når vi omfavner teknologien som gir all den energi vi trenger uten de ødeleggende bivirkningene fra fossilt brennstoff – kan jeg bare forestille meg hvordan våre liv ser ut og hvordan verden vil se ut. Og når jeg gjør det, ser jeg et bedre sted for oss alle.

Jeg ser en verden hvor vi har økt levestandarden for alle, i stedet for å minske den for mange slik at bare noen få får glede av det. Jeg ser en verden hvor krig er utdatert og å bruke trusselen om krig for å løse våre problemer ikke lenger gir noen mening. Jeg ser en verden hvor vår kjærlighet for samarbeid er større enn frykten som fremmer skadelig konkurranse. Og jeg ser et skifte i tenkning som gjør alt dette mulig. Imidlertid, for å komme til dette skiftet må vi begynne å erkjenne realiteten vi møter og løftene de holder. Et godt sted å begynne er å anerkjenne det faktum at vi lever i en ekstrem tid.

En ekstrem tid

Vi lever nå i en tid hvor vi kan forvente store ting i å skje – store skift i verden og store skift i våre liv. Og bare for å gjøre det klart, de ekstremene jeg snakker om trenger ikke nødvendigvis å bli sett på som dårlig. Det er bare det at det er store ting, og de skjer i våre liv, likeså i vår verden. Vi lever i en overgangsepoke.

Vi lever nå i forløpet til en ny «normal» og suksessen til denne overgangen avhenger av: (1) vår villighet til å erkjenne skiftet, og (2) hvordan vi lærer å tilpasse oss det. Vår globaliserte kultur med jobber, penger, marked og ressurser betyr at det nå er umulig å separere ekstremene i verden fra hva de betyr i vårt hverdagsliv.

Klimakrisen er et perfekt eksempel på denne forbindelsen: rekordtørke grunnet skifte i globale værsystemer overføres direkte til høyere priser som vi betaler for mat på vårt lokale markeder. Den ekstreme gjelden og sviktende økonomier på andre siden av planeten overføres direkte til høyere priser på bensin og diesel og høyere priser på busser, tog og taxi som tar oss til arbeidet hver dag. På grunn av dette og andre ekstremer har forretningslån blitt vanskeligere å få, og rentene vi får for sparing og pensjon er rekordlavt. Den globale nedgangen i industrien overføres direkte til tap av jobber og fordeler i våre lokale samfunn.

Dette er den type ekstremer i verden som skaper store endringer i våre liv. Blant mange av de usikkerhetsmomentene de bringer er det en ting vi kan vite med absolutt sikkerhet: våre liv endrer seg på måter som vi ikke er forberedt på, i en hastighet vi aldri har vært borti før.

Nøkkelen

Jeg er optimist av natur. Jeg ser reelle grunner til optimisme i våre liv. På samme tid er jeg realist. Jeg har ingen illusjoner når det kommer til det svære arbeidet det trengs for å føde den nye verden som ligger foran oss. Vår evne til suksessfullt å møte utfordringene som samles rundt våre liv begynner ved å erkjenne det som kanskje er det mest åpenbare og samtidig vanskeligste spørsmålet vi kan spørre oss selv: Hvordan kan vi håndtere disse problemene hvis vi ikke er ærlige om dem?

Vår evne til å erkjenne omfanget av dette enkle spørsmålet er nøkkelen til å skape mer fleksibilitet og motstandsdyktighet i denne ekstreme tiden.

Alle er på denne reisen

En stor forskjell mellom reiser som vi har tatt før og den store reisen vi er på nå er at vi i dag ikke kan velge reisefølge. Grunnen er enkel: Alle på jorden er med på vår reise. Ingen kan bli etterlatt. Vår verden er i dag så dypt forbundet på så mange nivåer at det er umulig for denne overgangen som dukker opp et sted å ikke dukke opp andre steder også. Jeg har sett dette selv i mine reiser til noen av de mest fjerne og isolerte steder som finnes igjen i verden – som Tibet for eksempel.

I 2005, etterfulgt av mange tidligere pilegrimsreiser til klostre på Tibet platået, så jeg for første gang den skumle gløden fra mobiltelefoner som opplyste de mørke fordypningene av århundre gamle bygninger ettersom lommene under kappene til munkene og nonnene lyste opp. For menneskene som lever i disse tilbaketrukne klostrene, er deres tidligere verden av isolasjon nå vevet sammen. Endringen som denne veien viser bærer med seg et løfte om at deres tradisjoner aldri mer vil bli de samme igjen.

En krise i tenkning

Vi trenger ikke å dra til Tibet forresten, for å se bevis på hvor dramatisk verden endrer seg. Forandring reflekteres overalt, både på den måten verden fungerer og på den måten den ikke lenger fungerer. Den oljebaserte økonomiepoken for eksempel baner nå vei for en ny økonomi basert på former for energi som er renere og mer bærekraftig. Den sentraliserte matvareproduksjonen fra store konserner som driver gårder et helt annet sted på jordkloden baner nå vei til sunn og bærekraftig produksjon fra små gårdsbruk som styrker den lokale økonomien. Den praksisen med å skape velstand fra industrier som ødelegger vår planet baner vei for sosiale ansvarlige modeller for investeringer.

Og ettersom den gamle verden svinner hen og den nye fremtrer vil sammenstøtet av det nye mot det gamle fremheve hverandre. Selv enda større kriser, som vi alle møter, vil vi antakelig aldri lese eller høre debattert i populære media. Det er en stille krise som er som en stor elefant i rommet – som alle ser, men som ingen vedkjenner seg.

Den største krisen som vi møter i vår ekstreme tid er uten tvil en krise i vår tenkning. Og vår tenkning er akkurat den nøkkelen vi trenger for å håndtere behovene til den fremvoksende verden. Du og jeg har fått i oppgave noe som aldri er blitt gjort før. Vi blir utfordret til radikalt å skifte måten vi tenker om oss selv og vårt forhold til verden og å gjøre det fortere enn noen annen generasjon i historien har gjort før oss.

Vår villighet til å tenke annerledes om oss selv og verden vil være nøkkelen til suksess på vår reise. Og mens det definitivt er en stor reise vi er på, er det også en kort en, fordi verden vi reiser til allerede er her. Den er her blant oss akkurat nå.

Vi har løsningene

Heldigvis for oss er teknologiene som trengs for å løse de største utfordringene vi står ovenfor allerede blitt oppdaget. De største problemene vi noensinne innbiller oss at vi har er allerede løst. De avanserte prinsippene er allerede forstått. De eksisterer alle sammen i dette øyeblikket, rett her, akkurat nå og er tilgjengelig rett foran nesetippen vår. Alt som står mellom oss og den nye verden – hvor energi kommer fra rene og rike kilder og er tilgjengelige for ethvert medlem av vår globale familie; hvor ren, sunn mat er rikelig tilgjengelig til alle på planeten; hvor ethvert menneske har mulighet for å skaffe seg de grunnleggende nødvendighetene for å leve et komfortabelt og meningsfullt liv – er tenkningen som skaper rom og mulighet i våre liv for hva som allerede eksisterer i verden.

Er vi villig til å omfavne tenkningen som gjør en slik mulighet til en prioritet? Vil vi tillate at vitenskapen, som avslører de dypeste sannheter om vårt forhold til oss selv, hverandre og jorden i å bli vårt pass for reisen?

Denne artikkelen er hentet fra Gregg Bradens bok: Turning Point: Creating Resilience in a Time of Extremes.
Gregg Bradens hjemmeside: www.greggbraden.com