Dette er et utdrag fra kapittel 9 i boken Himmelske samtaler bok 2 av Neale Donald Walsch.Teksten i fet skrift er Walsch sin.


Ja, nå er jeg klar til å gå videre. Du lovet å snakke om noen av de større aspektene ved livet på Jorden, og jeg har hatt lyst til å snakke mer om dette helt siden kommentarene dine om USA.

Det er bra. Jeg har lyst til å la Bok 2 ta for seg noen av de store problemene Jorden står overfor. Og det er ikke noe viktigere tema enn utdannelsen av barna deres.

Vi gjør ikke det særlig bra, eller hva… Det hørtes slik på måten du sa det på.

Alt er naturligvis relativt. Relativt i forhold til det du sier dere forsøker å gjøre, nei, dere gjør det ikke bra.

Alt jeg sier her, alt jeg har tatt med i denne diskusjonen til nå og har sørget for å få med i dette dokumentet, må settes i den sammenhengen. Jeg dømmer ikke «galt» eller «riktig», «godt» eller «ondt». Jeg merker meg bare forholdet mellom det du sier dere forsøker å gjøre, og hva dere faktisk gjør.

Jeg skjønner det.

Jeg vet at du sier det, men den tid kan komme – kanskje før denne samtalen er slutt – at du vil anklage meg for å være fordømmende.

Jeg ville aldri anklage deg for det. Jeg vet bedre enn som så.

«Å vite bedre enn som så», har ikke hindret menneskene i å kalle meg en fordømmende Gud tidligere.

Ikke jeg.

Vi får se.

Du ville snakke om utdannelse.

Ja, gjerne. Jeg har merket meg at de fleste av dere har mis­forstått meningen, formålet og nytten av utdannelse, for ikke å snakke om måten å legge den opp på.

Det var litt av en salve. Du må forklare nærmere.

De fleste mennesker har bestemt at meningen og formålet med utdannelse er å formidle kunnskap – at det å utdanne noen, er å overlevere kunnskap – generelt sett den oppsam­lede kunnskap om familien, klanen, stammen, samfunnet, nasjonen og verden.

Likevel har utdannelse lite med kunnskap å gjøre.

Å? Har jeg ikke forstått noe?

Helt klart ikke.

Hva handler det da om?

Visdom.

Visdom.

Ja.

Jeg gir opp. Hva er forskjellen?

Visdom er kunnskap i praksis.

Betyr det at vi ikke skal gi barna våre kunnskap? Vil du at vi skal prøve å gi dem visdom i stedet?

For det første, ikke «prøv» å gjøre noe som helst. Gjør det. For det andre, ikke fortreng kunnskap for å finne visdom. Det kan bli katastrofalt. På den annen side, ikke fortreng visdom for å finne kunnskap. Det kan også bli katastrofalt. Det vil ta livet av all utdannelse. På Jorden er det i ferd med å skje.

Fortrenger vi visdom til fordel for kunnskap?

I de fleste tilfeller, ja.

Hvordan gjør vi dette?

Dere lærer barna deres hva de skal tenke i stedet for hvor­dan.

Kan du forklare nærmere?

Selvfølgelig. Når dere overleverer kunnskap til barna, fortel­ler dere dem hva de skal tenke. Det betyr at dere forteller dem hvilke kunnskapskrav som stilles dem, hva dere vil ha dem til å tro er sant.

Når dere tilfører barn visdom, forteller dere dem ikke hva dere forventer at de skal vite, eller hva som er sant, men hvordan de skal finne sine egne sannheter.

Men ingen visdom uten kunnskap.

Enig. Det er derfor jeg sier at du kan ikke fortrenge kunn­skap for å finne visdom. En del grunnleggende kunnskap må overleveres fra en generasjon til den neste. Utvilsomt. Men så liten kunnskap som mulig. Jo mindre, desto bedre.

La barnet oppdage selv. For du skal vite: Kunnskap kan tapes. Visdom blir aldri glemt.

Vil du at skolene skal undervise så lite som mulig?

Skolene burde vektlegge på en annen måte. Akkurat nå er fokus sterkt rettet mot kunnskap, og det er lite oppmerk­somhet som vies visdom. Mange foreldre betrakter under­visning i kritisk tenkning, problemløsning og logikk for tru­ende. De vil ikke ha slik undervisning. Det kan de sikkert få til, hvis de ønsker å beskytte sin livsstil. For det er svært sannsynlig at barn som får lov til å utvikle sin egen kritiske tankeprosess, gir slipp på sine foreldres moral, normer og livsstil.

For å beskytte menneskets livsstil, har dere bygget et utdannelse system som baserer seg på å utvikle et barns hukommelse, ikke dets muligheter. Barn læres opp til å huske fakta og fiksjon – fiksjon som alle samfunn har skapt om seg selv – i stedet for å få mulighetene til å oppdage og skape sine egne sannheter.

Undervisningsopplegg som går ut på å la barn utvikle sine naturlige muligheter og evner fremfor hukommelsen, blir latterliggjort av dem som tror de vet hva barn trenger å lære. Til tross for dette har den kunnskap dere har gitt barna, ført dere ut i mer uvitenhet, ikke fjernet den.

Mmm. Skolene våre underviser ikke i fiksjon. De underviser i fakta.

Nå lyver du for deg selv, akkurat som dere lyver for barna deres.

Lyver vi for barna?

Selvfølgelig gjør dere det. Ta frem en hvilken som helst his­toriebok og få det bekreftet. Historien skrives av folk som ønsker at barn skal se verden fra et bestemt synspunkt. Alle forsøk på å se historiske hendelser i et bredere perspektiv, blir frest mot og kalt «revisjonistisk». Dere ønsker ikke å fortelle barna om fortiden, i frykt for at de skal se dere som dere virkelig er.

Størstedelen av historien deres er sprunget ut fra det seg­mentet i samfunnet som dere kaller hvite, anglosaksiske, protestantiske menn. Når kvinner, svarte eller andre minori­teter sier: «Hei, vent litt. Det var ikke slik det hendte. Dere har hoppet over en stor del her,» viker dere unna og brøler og forlangt at «revisjonistene» skal holde opp med forsø­kene på å forandre lærebøkene. Dere vil ikke at barna skal vite hvordan det virkelig skjedde. Dere vil at de skal vite hvordan dere rettferdiggjør at det skjedde, ut fra deres syns­vinkel. Vil du ha et eksempel?

Ja takk.

I USA får ikke barna undervisning i alt de burde vite når det gjelder nasjonens beslutning om å slippe atombomber over to japanske byer, noe som drepte og ødela hundre tusener av mennesker. Dere foretrekker å servere dem fakta, slik dere selv ser dem – og slik dere vil at barna skal se dem.

Hvis noen forsøker å sette dette synspunktet opp mot andres – i dette tilfellet japanernes – hyler dere i avmektig raseri, spretter opp og ned og truer med at skolene ikke engang bør forsøke å tenke på å presentere en slik fremstil­ling av noe så historisk viktig. På den måten underviser dere ikke i historie, men i politikk.

Historie skal forestille å være en nøyaktig oppsummering av hva som faktisk skjedde. Politikk handler aldri om det som faktisk skjedde. Politikk er alltid et synspunkt på hva som skjedde.

Historie avslører, politikk rettferdiggjør. Historie avdek­ker, forteller alt. Politikk tilslører, viser bare én side av saken.

Politikere hater sann historie. Og sann historie forteller ikke så mye positivt om politikerne heller.

Slik er dere kledd i keiserens nye klær, for barna vil til sist gjennomskue dere. Barn som er lært opp til å tenke kritisk, ser på historiefremstillingen deres og sier: «Jøss, som mine foreldre og de gamle har bedratt seg selv.» Dette tåler dere ikke, så banker dere det ut av dem med spanskrør. Dere ønsker ikke at barna skal kjenne de mest grunnleggende fakta. Dere vil ha dem til å godta deres fakta.

Nå tror jeg du overdriver litt. Du tøyer dette argumentet i lengste laget.

Gjør jeg? De fleste i ditt samfunn vil ikke engang at barna skal ha den mest grunnleggende faktakunnskap om livet. Enkelte gikk helt i spinn da skolene rett og slett begynte å undervise i kroppslære. Nå er det krefter i gang for at dere ikke skal fortelle barn hvordan AIDS smitter, eller hvordan man skal unngå å bli smittet. Med mindre du forteller dem hvordan de skal unngå AIDS ut fra en bestemt synsvinkel. Da er det i orden. Men rett og slett å gi dem fakta på bordet og la dem vurdere selv? Aldri i livet!

Barn er ikke modne nok til å avgjøre disse tingene. De må ha skikkelig veiledning.

Har du sett på verden rundt deg i det siste?

Hvordan det?

Slik ga mennesket barna veiledning tidligere.

Nei, slik villedet vi dem. Hvis verden i dag er råtten, og det er den på mange måter, skyldes ikke det at vi har forsøkt å overle­vere våre barn gamle verdier, men fordi vi har tillatt at de fikk lære alt dette «nye» vis-vaset!

Og dette tror du virkelig på?

Ja, tenk jeg gjør det! Dette tror jeg på! Hvis vi bare hadde holdt oss til å lære barna å lese, skrive og regne fremfor å fore dem med all denne forsøplende «kritiske tenkningen», ville vi hatt det mye bedre i dag. Hvis vi holdt seksualundervisningen uten­for klasserommet og innenfor hjemmets fire vegger hvor den hører hjemme, hadde vi sluppet gravide tenåringer og enslige mødre på 17 som søker sosialhjelp. Hvis vi forlangte at ungdommen levde etter våre moralnormer, fremfor å la dem løpe av sted og lage sine egne, ville ikke vår sterke, levende nasjon falt sammen til en ynkelig etterligning av seg selv.

Jeg skjønner.

Og en ting til. Stå ikke der og fortell meg at vi plutselig skal se på det vi gjorde i Hiroshima og Nagasaki som «feil». Vi stanset krigen, for guds skyld! Vi reddet tusener av menneskeliv. På begge sider. Det var krigens pris. Ingen likte denne beslut­ningen, men det måtte gjøres.

Jeg skjønner.

Du skjønner, ja. Du er akkurat som de andre røde kommunis­tene. Du vil ha oss til å revidere historien, det er greitt. Du vil at vi skal revidere oss rakt ut av tilværelsen. Så får liberalerne det endelig som de vil; ta over verden; skape deres dekadente ver­den; omfordele godene. All makt til folket og alt det sprøytet. Rent bortsett fra at det aldri har ført til noe godt. Det vi trenger, er å gå tilbake til det som var; til våre forfedres verdier. Det er det som skal til!

Ferdig nå?

Ja, jeg er ferdig. Hva synes du om det jeg sa?

Ganske bra. Det var virkelig bra.

Ja, når du har opptrådt i radio noen år, kommer det av seg selv.

Det er slik folk på Jorden tenker, ikke sant?

Det er det, ja. Og ikke bare i Amerika. Jeg mener, du kan ta et hvilket som helst land, en hvilken som helst militær operasjon fra et hvilket som helst land til en hvilken som helst tid i histo­rien. Det spiller ingen rolle. Alle tror de har rett. Alle vet at den andre parten tar feil. Glem Hiroshima. Ta Berlin i stedet. Eller Bosnia.

Alle vet at det er de gamle verdiene som betyr noe. Alle vet at verden går til helvete. Ikke bare Amerika. Overalt. Det lengtes og ropes etter å vende tilbake til de gamle verdier, å vende til­bake til nasjonalisme overalt på Jorden.

Jeg vet det.

Og det jeg nå har prøvd, er å forsøke å uttrykke den følelsen, den bekymringen, det raseriet.

Du gjorde det bra. Jeg ble nesten overbevist.

Gjorde du? Hva sier du til dem som virkelig tenker slik som dette?

Jeg sier, tror du virkelig at det var så mye bedre for 30 år siden, 40 år siden, 50 år siden? Jeg sier at hukommelsen har dårlig gangsyn. Dere husker det gode, men ikke det verste. Det er naturlig, det er normalt. Men la dere ikke bedra. ”Tenk kritisk” og ikke bare memorer hva andre vil at du skal huske.

For å holde oss til ditt eksempel, innbiller du deg at det virkelig var nødvendig å slippe atombomben over Hiro­shima? Hva sier amerikanske historikere om de mange rap­portene fra dem som hevder de vet noe mer om det som vir­kelig hendte, de som sier at Japan i fortrolighet hadde sagt at de var villige til å få en slutt på krigen før bomben ble slup­pet? Hvor mye hevnlyst etter overfallet på Pearl Harbor tror du ligger bak beslutningen om å bombe? Og hvis du aksep­terer at det var nødvendig å slippe Hiroshima-bomben, hvorfor var det nødvendig å slippe en bombe til?

Det kan selvfølgelig hende at dine synspunkter er helt rik­tige. Det kan hende at det amerikanske synspunktet virkelig var måten det skjedde på. Men det er ikke poenget med dis­kusjonen. Poenget vårt er at undervisningssystemet ikke åpner for kritisk tenkning rundt disse spørsmålene – og mange andre spørsmål, for den saks skyld.

Kan du forestille deg hva som ville skjedd hvis en lærer i sosial kunnskap eller en historielærer i Iowa stilte klassen disse spørsmålene, og oppmuntret elevene til virkelig å gå i dybden med sine undersøkelser før de trakk sine egne kon­klusjoner?

Det er poenget! Dere vil ikke at ungdommen skal trekke egne konklusjoner. Dere vil at de skal komme frem til de samme konklusjonene som dere selv.

På den måten dømmer dere dem til å gjenta deres egne feil – de feilene dere gjorde som en følge av deres konklusjo­ner.

Men hva med alle disse påstandene om gamle verdier og dagens oppløsning av samfunnsnormene, som så mange snakker om? Hva med den utrolige økningen i fødsler blant tenåringer, eller enslige mødre på sosialstøtte, eller verden som går amok?

Menneskenes verden har gått amok. Det er jeg enig i. Men verden har ikke gått amok på grunn av det dere har latt sko­lene lære barna. Den har gått amok på grunn av alt dere ikke har tillatt dem å undervise i.

Dere har ikke tillatt skolene å lære bort at kjærlighet er det viktigste. Dere har ikke tillatt skolene å snakke om betingelsesløs kjærlighet.

Men det tillater vi ikke engang religionene våre å snakke om.

Det er riktig. Og dere vil ikke tillate at deres etterkommere lærer å sette pris på seg selv og kroppen sin, sin menneske­lighet og sitt vidunderlige seksuelle selv. Og dere vil ikke at barna skal vite at de først og fremst er åndelige vesener som har tatt bolig i en kropp.

I de samfunn som snakker åpent om, diskuterer fritt og som med glede forklarer og opplever seksualitet, finnes det faktisk ingen seksuelle forbrytelser, bare et lite antall uven­tede fødsler, men ingen «uekte» eller uønskede barn. I høyt­stående samfunn er alle fødsler en velsignelse, og det blir tatt godt vare på både mor og barn. Samfunnet vil ikke ha det på noen annen måte.

I samfunn der historien ikke er vridd til den sterkestes og mektigstes rett, blir fortidens feilsteg åpenlyst erkjent og aldri gjentatt, og handlinger som klart er selvdestruktive, får bare lov til å skje en gang.

I samfunn hvor man underviser i kritisk tenkning og pro­blemløsning og kunnskap om livet, i stedet for å memorere opplysninger, blir såkalte «rettferdiggjorte» handlinger i fortiden holdt frem for nærmere granskning. Ingenting blir ukritisk godtatt.

Men hvordan kan det fungere? La oss bruke eksemplet fra annen verdenskrig. Hvordan kan et samfunn som underviser i livsvisdom, fremfor nakne fakta, behandle en historisk hen­delse som Hiroshima?

Lærerne burde beskrive for elevene nøyaktig hva som hendte. De tar med alle fakta – absolutt alle – som førte til at det skjedde. De leter etter historikernes synspunkter på begge sider, idet de vet at enhver sak har mer enn en side. Deretter ber de ikke elevene om å memorere de opplysningene de har fått. De kommer heller med en utfordring. De sier: «Nå har dere hørt alt om det som skjedde. Dere vet alt som skjedde forut og alt som kom etter. Vi har gitt dere så mye informa­sjon om dette temaet som vi har kunnet skaffe til veie. Nå når dere vet alt dette: Hva tror dere vi kan lære av det? Hvis dere skulle ha funnet en løsning på disse problemene som ble løst ved bombing den gangen det skjedde, hva ville dere ha gjort? Kan dere komme på en bedre løsning?»

Ja vel, ja. Det er for lettvint. Alle kan komme med et svar på den måten – være etterpåklok. Alle kan se seg over skulderen og si: «Jeg ville ikke ha gjort det slik.»

Hvorfor gjør dere ikke det, da?

Unnskyld?

Jeg sa, hvorfor gjør dere ikke det, da? Hvorfor har dere ikke sett dere over skulderen og lært av fortiden og handlet annerledes? Jo, det skal jeg si deg. Fordi hvis dere tillater barna å se på deres fortid og analysere den kritisk – ja, til og med forlange at de skal gjøre det som en del av utdannelsen – ja, da risikerer dere at de blir uenige i løsningene deres.

De vil være uenige uansett, forresten. Men dere vil bare ikke ha for mye av det i klasserommene. Så de må trekke ut på gatene. Gjøre hærverk. Brenne BH’er og flagg. De gjør alt for å tiltrekke seg de voksnes oppmerksomhet, for å få dere til å se. Ungdommen skriker til dere: «Det må finnes bedre alternativer!» Likevel hører dere dem ikke. Dere vil ikke høre. Og dere vil i hvert fall ikke ha dem til å tenke kritisk over de opplysningene dere serverer på skolen.

Bare lær det, sier dere. Kom ikke her og fortell oss at det vi har gjort er galt. Dere må begripe at det vi har gjort er rik­tig.

Slik utdanner dere barna deres. Det er det dere kaller utdannelse.

Men det er mange som hevder at det er ungdommen med sine sprø, merkelige, liberale ideer som fører til denne nasjonens undergang. De sender den rett til helvete. Tøyer grensene altfor langt. Ødelegger vår kulturs verdinormer og erstatter dem med gjør-akkurat-hva-du vil, følg-dine-lyster-moral, noe som er en trussel mot hele vår livsstil.

Ungdommen ødelegger faktisk deres livsstil. Det har ung­dom alltid gjort. De voksnes jobb er å oppmuntre til det, ikke hindre dem.

Det er ikke ungdommen som har ødelagt regnskogene. De ber dere holde opp med det. Det er ikke ungdommen som har skapt et tynnere ozonlag. De ber dere holde opp med det. Det er ikke ungdommen som utbytter de fattige i tekstilbransjen over hele verden. De ber dere holde opp med det. Det er ikke ungdommen som beskatter dere til ruin, og bruker pengene på krig og oppbygging av krigsmaskiner. De ber dere holde opp med det. Det er ikke ungdommen som gir blaffen i de svake og undertryktes problemer, som lar hundrevis av mennesker på Jorden dø av sult hver dag når det finnes mat nok til å fø alle. De ber dere holde opp med det.

Det er ikke ungdommen som er involvert i politisk bedrag og manipulasjon. De ber dere holde opp med det. Det er ikke ungdommen som er seksuelt tilbakestående, som skammer seg og føler seg brydd over sine egne kropper, og som overfører skammen og sjenansen til sitt avkom. De ber dere holde opp med det. Det er ikke ungdommen som har skapt verdinormer som sier at ”makt er riktig” og skaper en verden som løser problemene med vold. De ber dere holde opp med det.

Nei de ber ikke – de trygler.

Jamen, det er ungdommen som er voldelig! Unge mennesker danner gjenger og dreper hverandre! Ungdommen gir blaffen i lov og orden – enhver form for orden. Ungdommen driver oss til vanvidd!

Når ungdommens skrik og bønn om å forandre verden ikke blir hørt og aldri blir verdsatt; når de ser at de taper sin sak – at dere får det som dere vil uansett, vil ungdommen som ikke er dum, gjøre det nest beste. Hvis de ikke kan vinne, er de med dere.

Ungdommen oppfører seg som dere. Er de voldelige, skyldes det at dere er voldelige. Er de materialistiske, skyldes det at dere er materialistiske. Hvis de oppfører seg som gale, skyldes det at dere oppfører dere som gale. Hvis de bruker sex for å manipulere, uten ansvar og i skam, er det fordi dere gjør det samme. Den eneste forskjellen på ungdom og eldre, er at ungdommen gjør det de gjør åpenlyst.

Voksne skjuler seg. De voksne tror at ungdommen ikke ser. Likevel ser ungdommen alt. Ingenting kan skjules for dem. De ser de voksnes hykleri, og de forsøker desperat å forandre på det. Når de har prøvd og feilet, ser de at de ikke har noe annet valg enn å gjøre det samme. De tar feil i dette, men de har aldri lært noe annet. De har ikke fått lov til å analysere kritisk det de voksne har utført. De har bare fått lov til å lære det.

Det du lærer selv, pådytter du andre.

Men hvordan skal vi undervise ungdommen?

Først av alt skal dere behandle dem som sjeler. De er sjeler som har tatt bolig i en fysisk kropp. Det er ikke så enkelt for en sjel å gjøre det – ikke så enkelt for en ånd å venne seg til det. Det er så innestengt, så begrensende. Så barnet vil skrike fordi det plutselig blir så begrenset. Hør dette skriket. Forstå det. Og gi barnet ditt så liten følelse av «begrensning» som overhodet mulig.

Deretter skal du vise dem den verden dere har skapt. Vær full av omsorg – og forsiktig med hva du fyller hukommel­sen deres med. Barn husker alt de ser, alt de opplever. Hvor­for klasker dere barna på baken i samme øyeblikk som de blir født? Tror dere virkelig at det er den eneste måten å starte maskineriet deres på? Hvorfor fjerner dere babyen fra moren bare noen minutter etter at det er blitt revet bort fra den eneste livsform det til da har kjent? Kan ikke måling, veiing, vask og stell vente et øyeblikk mens den nyfødte får føle tryggheten og omsorgen fra den som har gitt det liv.

Hvorfor tillater dere at noen av de første inntrykkene et barn får, er et inntrykk av vold? Hvem har sagt at det er bra for barnet? Og hvorfor gjemmer dere bort kjærligheten?

Hvorfor lærer dere barna å skamme seg over kroppen og kroppsfunksjonene ved å skjerme deres egen kropp fra dem, og ved å si at de aldri må berøre seg selv slik at det tilfreds­stiller dem? Hva slags budskap gir dere dem om tilfredsstil­lelse? Hva lærer dere dem om kroppen?

Hvorfor plasserer dere barna på skoler der konkurranse tillates og oppmuntres, der det å være «best» blir «høyest» belønnet, hvor «resultater» blir gradert og det å bevege seg i sitt eget tempo såvidt kan tåles? Hvordan oppfatter et barn dette?

Hvorfor lærer dere ikke barn bevegelse og musikk og om gledene ved kunst og eventyrenes mystikk og livets undre?

Hvorfor vekker dere ikke det som naturlig bor i et barn fremfor å fylle barnet med noe som er unaturlig for det?

Hvorfor lærer dere ikke ungdommen logisk og kritisk tenkning og problemløsing gjennom egen intuisjon og indre viten, fremfor å bruke regler, hukommelsessystemer og kon­klusjoner fastsatt av et samfunn som allerede har bevist at det ikke er i stand til å bevege seg mot en oppvåkning ved disse metodene, men likevel fortsetter å bruke dem?

Til slutt, undervis i tanker, ikke emner.

Skap en ny dagsorden og bygg den rundt tre grunnver­dier:

Bevissthet

Ærlighet

Ansvar

Lær barna disse begrepene fra første stund. Få dem til å gjennomgå grunnverdiene så lenge de lever. La hele under­visningsrnodellen være basert på slike grunnverdier. La all instruksjon springe ut fra dem.

Jeg skjønner ikke hva det betyr.

Det betyr at alt dere lærer bort, skal ha sitt utspring i dette

konseptet.

Det må du forklare. Hvordan kan vi undervise i de grunnleg­gende disipliner lesing, skriving og regning kun basert på dine grunnverdier?

Alle fortellinger, historier og emner som blir tatt opp, burde ha sitt utspring i grunnverdiene. Fra første stund av. Det betyr at det burde være fortellinger om bevissthet, historier som handler om ærlighet og om ansvar. Barna vil bli kjent med verdien av selve grunnverdien.

Stiloppgaver burde på samme måte utgå fra disse grunn­verdiene og det som er beslektet med dem, etter hvert som barnet lærer å uttrykke seg.

Selv regneferdighet kan læres innenfor disse rammene. Aritmetikk og matematikk er ikke abstrakter, men det mest grunnleggende verktøy i universet for levende liv. Undervis­ning i alle matematiske grener burde settes i sammenheng med en videre livserfaring slik at det trekker oppmerksomheten mot og fokuserer på grunnverdiene og de tilhørende verdier.

Hva er disse «tilhørende verdiene»?

For å bruke et uttrykk som er populært i mediabransjen, det er spin offs, det vil si noe som er en naturlig videreføring av grunnverdiene. Hele utdanningsmodellen kan bygges rundt disse spin offs og erstatte fagene i den nåværende modellen, som bygger undervisningen på fakta.

Slik som?

La oss bruke fantasien. Hvilke verdier er viktig for ditt liv?

Tja – kanskje ærlighet, som du har sagt.

Ja, fortsett. Det er en grunnverdi.

Og, la meg se – rettferdighet. Det er viktig for meg.

Bra. Annet?

Å vise respekt for andre. Det er viktig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til å bli en verdinorm.

Fortsett. Bare la tankene strømme på.

Å komme meg videre. Å være tolerant. Ikke såre andre. Se på alle mennesker som likeverdige. Alt dette er noe som jeg håper å kunne lære mine barn.

Fint. Utmerket! Fortsett.

M-m-m… å tro på seg selv. Det er viktig. Og, nå skal vi se – en ting til – jo, å vise verdighet. Ja. Det tror jeg det heter, å vise verdighet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det bedre, men det har å gjøre med måten man lever sitt liv på, måten man respekterer andre og andres livsvalg på.

Dette er bra. Virkelig bra. Nå nærmer du deg. Og det er mange andre slike verdinormer som alle barn må forstå fullt ut hvis de skal utvikle seg og bli hele mennesker. Likevel underviser dere ikke i disse temaene på skolene. Det er de vik­tigste sakene i livet, dette vi nå snakker om. Men dere under­viser ikke i det. Dere underviser ikke i hva det vil si å være ærlig. Dere underviser ikke i hva det vil si å ta ansvar. Dere underviser ikke i hva det betyr å være oppmerksom på andre menneskers følelser og vise respekt for andres valg i livet.

Du sier at det er opp til foreldrene å undervise i disse ting­ene. Men foreldre kan bare formidle videre det som er blitt formidlet dem. Og fedrenes synder går i arv til sønnen. Der­for lærer du hjemme bare det samme som dine foreldre lærte i sine hjem.

Hva så? Hva er galt med det?

Som jeg har sagt om og om igjen, har du sett hvordan verden

ser ut i det siste?

Du maler og maler på det. Du tvinger oss til å se på det. Men alt det er ikke vår feil. Vi kan ikke bebreides hvordan resten av ver­den er.

Det er ikke spørsmål om å bebreide noen, det er et spørsmål om valg. Og hvis dere ikke er ansvarlig for de valgene men­neskeheten har gjort og fortsetter å gjøre, hvem er det da?

Men vi kan ikke ta ansvar for alt!

Jeg sier deg dette: Dere kan ikke forandre på noe før dere er villige til å ta ansvar.

Dere kan ikke fortsette å si, de gjorde det, de gjør det og hvis bare de kunne ordne opp! I en tegneserie laget av Walt Kelly, er det en figur som heter Pogo. Han sa i en sammen­heng følgende uforglemmelige ord: «Vi har møtt fienden, og fienden det er oss.»

Vi har gjentatt de samme feilene i hundrevis av år, ikke sant –

I tusenvis av år, min sønn. Dere har gjort de samme feilene i tusenvis av år. Menneskeheten har ikke utviklet sine grunn­leggende instinkter nevneverdig siden den befant seg på hule­boerstadiet. Likevel blir ethvert forsøk på å forandre på det, møtt med mistro. Enhver utfordring til å se nærmere på verdi­ene deres og kanskje revurdere dem, blir møtt først med frykt og så raseri. Men her kommer i hvert fall et forslag fra meg om hvordan dere kan legge opp undervisning i høyere verdier i skolen. Antakelig fører det oss begge ut på glattisen.

Likevel er det akkurat slik det gjøres i høyt opplyste sam­funn.

Men problemet er at ikke alle mennesker er enige om disse verdinormene og hva de står for. Derfor kan vi ikke undervise i dem. Foreldrene blir helt ville når man forsøker å sette disse tingene på dagsordenen. De sier at du lærer bort «verdiene», og at skolen ikke er rette stedet for slik opplæring.

De tar feil! Enda en gang med utgangspunkt i at dere sier at dere forsøker å gjøre som en gruppe mennesker – nemlig å skape en bedre verden – dere tar feil. Skolen er nettopp ste­det for slik opplæring. Nettopp fordi skolen er beskyttet mot foreldres fordommer. Nettopp fordi skolen er atskilt fra foreldres fastlåste oppfatninger. Dere har sett hva resultatet på Jorden blir når verdinormer går i arv fra foreldre til barn. Jorden er i en tilstand av bare rot.

Dere forstår ikke de mest grunnleggende verdier i et sivi­lisert samfunn.

Dere vet ikke hvordan dere skal løse en konflikt uten vold.

Dere vet ikke hvordan dere skal leve uten frykt.

Dere vet ikke hvordan dere skal handle, bortsett fra til eget beste.

Dere vet ikke hvordan dere skal elske betingelsesløst.

Dette er de grunnleggende – grunnleggende – forståelser, og dere har ikke engang greid å nærme dere en forståelse av dem, enda mindre å bruke dem som et verktøy – etter så mange tusener av år.

Men finnes det en vei ut av dette uføret?

Ja! Gjennom skolene. Den går gjennom utdannelse av ung­dommen! Deres håp ligger i neste generasjon, og den etter der igjen! Men dere må holde opp med å pådytte dem forti­dens metoder. Det har aldri fungert. Det har ikke ført dere dit dere ønsker å være. Derfor blir dere liggende som dere har redd, hvis dere ikke er forsiktige!

stopp nå! Snu! Sett dere sammen og samle tankene. Skap den høyeste visjon av den største visjon dere noen gang har hatt om dere selv som mennesker. Deretter skal dere ta for dere de verdier og konseptene som gjør dere i stand til å skape en slik visjon og undervise i dem i skolene.

Hvorfor ikke ha fag som:

  • Hva er makt?
  • Fredelige konfliktløsninger
  • Hva er et ekte vennskap
  • Personlighet og selvutvikling
  • Samspillet mellom kropp, sjel og ånd
  • Bruk din kreativitet
  • Selverkjennelse og verdsetting av andre
  • Seksuallivets gleder
  • Rettferdighet
  • Toleranse
  • Forskjeller og likheter
  • Etikk og økonomi
  • Kreativ bevissthet og hjernens makt
  • Bevissthet og våkenhet
  • Ærlighet og ansvar
  • Synlighet og gjennomskuelighet
  • Vitenskap og ånd

Mye av det er allerede på undervisningsplanen. Vi kaller det sosialfag.

Jeg snakker ikke om et valgfag noen dager i uken. Jeg snak­ker om hvert av disse emnene som eget fag. Jeg snakker om en total reform av skolenes undervisningsplan. Jeg snakker om en undervisningsplan basert på verdinormer. Nå under­viser dere etter en faktaplan.

Jeg snakker om å fokusere barnas oppmerksomhet på like mye forståelse for de grunnleggende verdier og teorier som de kan bygge sitt eget verdisystem ut fra, som dere bru­ker på opplysninger, fakta og statistikk i dag.

I galaksen og universets høyt utviklede samfunn (som vi skal behandle mer inngående i Bok 3) blir det undervist i livsfilosofi i veldig ung alder. Det dere kaller «fakta», som blir betraktet som mindre viktig i disse samfunnene, det får de undervisning i mye senere.

På Jorden har dere skapt et samfunn der lille Per har lært å lese i førskolen, men han har ikke lært å slutte med å slå broren sin. Og Kari har lært seg multiplikasjonstabellen og å bruke kalkulator på et tidlig stadium, men hun har ikke lært at det ikke finnes noe flaut eller skammelig ved kroppen sin.

Akkurat nå er skolene deres bare opptatt med å finne svar. Det ville vært mye mer formålstjenlig om hovedoppga­ven var å stille spørsmål. Hva betyr ærlighet, ansvar eller rettferdighet? Hva er følgene? Eller for den saks skyld, hva betyr det at 2 + 2 = 4? Hvorfor blir det det? Høyt utviklede samfunn oppmuntrer barna til å oppdage og finne svarene på dette selv.

Men … men det vil føre til kaos!

I motsetning til den ikke-kaotiske tilværelsen dere nå lever?

Ja da, ja da, men det villede til mer kaos.

Jeg foreslår ikke at skolene deres aldri skal dele med barna det dere har lært eller bestemt. Snarere tvert om. Skolene tje­ner elevene når de deler med ungdommen det de gamle har lært, hva de har bestemt og valgt i fortiden. Så kan elevene tenke over hvordan det har virket. Men på skolene nå pre­senterer dere disse fakta for elevene som det som er riktig, mens dere burde presentert det som hva det er: nemlig fakta.

Det som var sant i fortiden, burde ikke være grunnlaget for dagens sannheter. Fakta fra tidligere tider eller hendelser burde alltid og bare være et grunnlag for nye spørsmål. Ver­dien burde alltid være i spørsmålet, ikke i svaret.

Og spørsmålene er alltid de samme: Er dere enig eller uenig i de fakta fra fortiden som vi har vist dere? Hva synes dere selv? Det er alltid nøkkelspørsmålet. Det skal alltid være i fokus. Hva synes dere? Hva synes dere? Hva synes dere?

Selvfølgelig vil et barn ta opp spørsmålet om verdier med foreldrene sine. Foreldre skal fortsatt ha en sterk rolle ­hovedrollen – i barnets verdiskapning. Skolens oppgave og formål skal være å oppmuntre elevene fra de laveste klasse­trinn til avsluttet utdannelse å utforske disse verdiene, lære hvordan de skal brukes, utvide dem, sette dem i system og ­ ja – til og med sette spørsmålstegn ved dem. Foreldre som ikke ønsker at barna skal sette spørsmålstegn ved verdiene, elsker ikke sine barn, men elsker seg selv gjennom sine barn.

Jeg skulle ønske – å, som jeg skulle ønske – at det fantes slike skoler som du nå beskriver!

Det finnes dem som forsøker å nærme seg denne modellen.

Gjør det?

Ja. Les skriftene til en mann som heter Rudolf Steiner. Undersøk hvilke metoder Steinerskolen bruker.

Ja, selvfølgelig, jeg kjenner til disse skolene. Er dette reklame?

Det er en observasjon.

Fordi du visste at jeg kjente til Steinerskolen. Du visste det.

Selvfølgelig visste jeg det. Jeg kjenner til alt du har lært i livet, alt som har brakt deg til dette øyeblikket. Jeg begynte ikke samtalen med deg i begynnelsen av denne boken. Jeg har snakket med deg i årevis, gjennom alle dine assosiasjo­ner og opplevelser.

Mener du at Steinerskolen er best?

Nei. Jeg sier at det er en modell som virker, forutsatt ret­ningen dere ønsker å gå som mennesker, forutsatt det dere hevder å ville gjøre, forutsatt at dere ønsker å være det dere sier. Jeg sier at dette er et eksempel – et av mange eksempler på hvordan utdanning kunne vært lagt opp slik at den foku­serer på «visdom» fremfor enkel «kunnskap» – skjønt det er få slike skoler på jorden og i deres samfunn.

Men jeg verdsetter denne modellen svært høyt. Det er store for­skjeller mellom Steinerskolen og andre skoler. La meg komme med et eksempel. Det er enkelt, men viser tydelig poenget.

På Steinerskolen har elevene samme lærer på alle klassetrinn i den første og grunnleggende læreprosessen. Elevene forholder seg til samme lærer, i stedet for mange forskjellige. Kan du fore­stille deg hvilke bånd som knyttes på denne måten? Ser du ver­dien i det?

Læreren blir like godt kjent med eleven som om det var hans eller hennes eget barn. Barnet utvikler seg til et nivå av tillit og kjærlighet i forhold til læreren, som åpner dører som tradisjo­nelle skoler aldri ville ha drømt om eksisterte. Når disse skole­ årene er kommet til veis ende, begynner læreren forfra igjen med ny første klasse som blir fulgt til veis ende. En engasjert Steinerskole-lærer kan oppsummere hele sin karriere etter å ha

arbeidet med fire, kanskje fem grupper barn. Men vedkom­mende har betydd noe for disse barna, noe som overgår alt det en tradisjonell skole kan tilby.

Denne utdannelsesmodellen anerkjenner og hevder at med­menneskelighet, gjennom de bånd og den kjærlighet som utvik­ler seg innenfor denne modellen, er minst like viktig som de tørre fakta en lærer formidler.

Ja, det er en god modell.

Finnes det andre gode modeller?

Ja, det skjer ting på Jorden når det gjelder utdannelse, men det går veldig langsomt. Selv forsøk på å innføre målorien­terte, spesialiserte fagplaner på privatskoler har møtt enorm motstand. Folk ser det som en trussel, eller som lite effektivt. De vil at elevene skal lære fakta. Det gjenstår mye å gjøre.

Og dette er bare en liten del av den menneskelige erfaring som trenger fornyelse, hvis det stemmer det du sier om at mennesket søker åndelig vekst.

Ja, jeg vil tro at politikken trenger til forandringer også.

Vær du sikker.