Av Henning Jon Grini

NB! Denne artikkelen ble første gang publisert i magasinet Ildsjelen desember 2013. Mange tok artikkelen på alvor og forfatteren flikk flere henvendelser, noen skeptiske andre entusiastiske hvorav en ønsket å skrive bok om “hendelsen”. Men denne artikkelen er et fiktivt intervju og ikke noe som har skjedd i virkeligheten. (Men hvem vet om ikke det kan skje i fremtiden?!)

Hva har miljøet med Gud å gjøre? Aliens fra stjernene prøver etter beste evne å forklare oss jordboere sammenhengen.

Før valget verserte det rykter om en journalist ved navn Morten Strøksnes som ble hentet opp i en utenomjordisk farkost og måtte forklare for romvesene hvorfor Norge ønsket nytt lederskap når det gikk så godt i landet.

Dette hendte meg også! Riktignok ikke i Vesterålen som med Morten, men i den norske fjellheimen. Eller for å være helt nøyaktig i et av fjellene rundt Bergen. PS! Jeg vil ikke si hvilket, da jeg har avtale om å treffe dem igjen og de ønsker en lav profil, om enn så lenge.

Dette var en vaskeekte ufo, rund og glinsende landet den sakte men sikkert uten en lyd et stykke foran meg. «Herre Gud, er det mulig» tenkte jeg. Ja, altså det første som slo meg var ikke det besynderlige i at her lander det en farkost som ikke er av denne verden eller at jeg antakelig snart ville stå ansikt til ansikt med vesener fra en annen planet! Nei, jeg ble slått av den usedvanlige majestetiske, myke og stille landingen. Her brukes det i hvert fall ikke fossilt brennstoff, for å si det sånn!

Plutselig ser det ut som om en del av ufoen nærmest blir gjennomsiktig og ut kommer det en skapning som er overraskende lik oss mennesker. Men allikevel så annerledes at man ser forskjell. Hvilket kjønn det var greide jeg ikke å plassere med en gang. PS! Jeg var ikke egentlig redd (ok, litt da), men mest usikker og nervøs.

Denne usikkerheten og nervøsiteten forsvant ganske fort uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Kanskje hadde denne skapningen en fremtoning og vesen som gjorde meg rolig. Uansett hadde vi blikkontakt mens denne faktisk ganske så flotte skapningen beveget seg mot meg. Nå merket jeg og at denne skapningen var mer feminin, selv om det ikke var så lett å se i ansiktet.

Vi var ganske nære da vedkommende smilte og gjorde en grasiøs bevegelse mot meg med begge hendene. Jeg skjønte at dette var en slags hilsen og bukket forsiktig. Da hørte jeg stemmen for første gang snakke på norsk (heldigvis).

– Vi ønsker å utveksle kunnskap, erfaring og visdom med dere mennesker. Dere kan lære oss noe og vi dere. Akkurat nå kan vi observere at dere nok vil ha størst utbytte av hjelp fra oss.

– Dette høres ut som et godt forslag. Men hvorfor trenger vi mer hjelp enn dere?

– Fordi vi allerede har løst de problemene dere sliter med i dag. Vi har for eksempel ingen som sulter og vi opplever heller ingen kriger. Og i tillegg er alle våre elver rene, ja forurensning eksisterer ikke på vår planet lenger.

– Dette er jo svært interessant og det er klart at dette vil vi vite mer om. Hva mener du forresten med lenger? Så dere har forurenset før?

– Ja, i vår mer ubevisste fase av vår rases utvikling, men det er lenge siden nå.

– Hva var det som gjorde at dere snudde?

– Svaret er kanskje ikke helt slik du forventer. Du skjønner, vi gjorde alt det dere gjør i dag. Forurensningen greide vi å stoppe delvis ved å utstede lover og regler, men det gikk for seint slik at kloden vår ble truet, akkurat slik den er hos dere i dag. Det virkelige gjennombruddet kom da vi innså at vi også måtte gjøre ting på en annen måte. Det var ikke noe hokus pokus egentlig, vi bare gjennomgikk nøye de områdene på vår klode hvor forurensningen var minst.

– Aha, jeg tror jeg forstår. Dere ønsket å lære av dem som styrte disse områdene?

– Ja, nettopp! Det viste seg at i de områdene hvor naturen ble behandlet med høyest respekt var det også minst forurensning. I deres verden er det helst naturfolkene som behandler naturen på den måten.

– Men, dette syntes jeg ikke var så uventet egentlig.

– Det kommer nå. Du skjønner at det vi lærte var at naturfolkene hos oss hadde et svært viktig poeng som vi etter hvert skjønte betydningen av. Vi så på oss selv og naturen som en mer mekanisk greie slik den rådende mentaliteten er hos dere i dag. Men da vi virkelig tok tak i dette på en seriøs måte og ikke bare så på det som gammel overtro gikk det mye raskere fremover.

– Forklar, utbryter jeg entusiastisk!

– Vi gikk systematisk gjennom det de forskjellige natursamfunnene hadde som overbevisninger og trossystemer. Dette sammenlignet vi med hverandre samtidig som vi hadde vitenskapelige undersøkelser som på mange måter bekreftet det de trodde på.

– Og hva var det?

– Jo, det som var felles med natursamfunnene var at de ikke så på verden som en maskin. De så på den som levende. På den måten hadde de en dyp respekt for naturen, da de mente den var det dere ville kalle besjelet. Altså mente de at det fantes noe guddommelig.

– Ok, men hva med vitenskapen?

Akkurat som hos dere hadde vitenskapen hevet seg over sekterisk religiøs strid, og det er bra. Vitenskapen hadde også forkastet forestillingen om Gud, som er både bra og ikke bra. Bra fordi det forkastet de primitive forestillingene og dogmene rundt det dere kaller Gud ved å bruke logikk og fornuft (som er mer maskulint orientert), men ved å fjerne hele forestillingen om Gud kastet man samtidig ut barnet med badevannet. Det som heller ikke var bra var at man overså andre vesentlige aspekter som følelser, intuisjon, verdier osv. (som er mer feminine aspekter). Vitenskapen ble selv dogmatisk etterhvert. Men det som så skjedde var at nå nærmet vitenskapen seg det guddommelige igjen, og det er mer enn bra. Det er fantastisk fordi det er grunnlaget for å kunne skape en verden på et høyere nivå.

– Og hva ble konklusjonen?

– At alt er besjelet og guddommelig. At alt er sammenvevd og gjensidig avhengig av hverandre. Dette er kortversjonen. Det viktigste poenget som jeg vil frem til er at alt er guddommelig, noe også vitenskapen hos oss bekreftet etter hvert (og som for eksempel kvantefysikken og bevissthetsforskning er i ferd med å gjøre hos dere) og det skapte et helt annet verdensbilde som gjør at man behandler hverandre, naturen og alt som er på den med den dypeste respekt.

– Hvorfor er dette viktig?

– Jo fordi da vi aksepterte og respekterte våre trossystemer (som vi jo fant ut var grunnleggende like egentlig), ved utstrakt bruk av utveksling, vennskap og forståelse mellom dem, fjernet vi grobunnen fra disse problemene i utgangspunktet. Ikke bare forsvant våre miljøproblemer, men også konflikter, sult og fattigdom. Til og med sykdommer ble det vesentlig mindre av fordi maten ble renere og fordi folket ble lykkeligere.

– I dag har vi ikke lover eller regler. Rett og slett fordi det er en selvsagt ting på vår klode at alt og alle skal behandles med respekt. Det er på en måte innebygget i oss. Hos oss vil det nå være umoralsk og forkastelig at kortsiktig profitthensyn skal komme foran naturen slik det foregår hos dere.

– Et tips dere kan lære av oss er å spore opp gode prosjekter, ideer og oppfinnelser og kategorisere dem slik at det blir lettere tilgjengelig for alle. Da vil utviklingen hos dere akselerere. Dette sammen med en dypere forståelse for hvem dere virkelig er… vil hjelpe dere godt på vei.

Da var vår samtale over og jeg fikk lov å følge denne skapningen tilbake til farkosten sin mens vi småpratet litt. Vi tok farvel og jeg fikk se da farkosten lette og forsvinne usedvanlig fort ut i verdensrommet.

Jeg skal være ærlig, ved et tilfelle under samtalen vår måtte jeg klype meg i armen, da det hele virket nærmest uvirkelig. Men hvorfor kontaktet de meg egentlig? Det var ikke fordi jeg var noe som helst mer spesiell enn andre ble jeg fortalt, men jeg var ikke redd dem og hadde så vidt begynt å forstå ting som sammenfattet med deres forståelse. Dessuten bodde jeg i et trygt land hvor mennesket fritt kunne uttale seg.

Jo mer jeg tenkte på hendelsen i etterkant jo mer spesielt ble det.

Jeg håper iallfall at jeg får treffe dem igjen, noe jeg forstod at jeg også kom til å gjøre.
Det var tydeligvis svært mye å snakke om, dessuten håpet jeg på en tur i romskipet deres.

Det hadde vært kult!